Saturday, May 19, 2007

My obvious taste in music is like this:

This test i a hint from my good friend Vassmelon




Your Taste in Music:



80's Alternative: Highest Influence

Progressive Rock: Highest Influence

90's Alternative: High Influence

Alternative Rock: High Influence

Classic Rock: High Influence

Wednesday, May 9, 2007

Focus - Hamburger Concerto (1974)

Hvis du liker det jeg kaller fløyterock så vil du elske Focus [Allmusic Link], med sine halvsprø og småpompøse arrangemang av låtene sine, og geniale soloer. Focus ble startet i 1969 av Thijs van Leer i Amsterdam hvor han fikk med seg Martin Dresden og Hans Kluyver. Hennholdsvis på bass og trommer, samme år fikk de også med seg Jan Akkerman.

Etter å ha gitt ut kult albumet "In and out of Focus" fik Dresden og Kluyver sparken. Og på det nye albumet kom Cyril Havermanns og Pierre Van Der Linden inn på bass og trommer. Sammen spilte de inn albumet "Moving Waves" hvorpå de hadde med kjempehiten "Hocus Pocus". Dette er forøvrig ett av mine favoritt prog-rock album. I 1974 kom da altså "Hamburger Concerto" ut og her hører man virkelig genialitet på scenen. Det er avansert, men nesten feilfritt spilt. Favoritt låten min "Birth" er skrevet av Akkerman og gjennspeiler tydelige tegn på genialitet:D Her får du orgellyd, trommer, fløyte, gitar og barokkflygel servert i en deilig blanding.

Innhold:
Delitae Musicae
Harem Scarem
La Cathedrale de Strasbourg
Birth
Hamburger Concerto
Early Virth





Her finner du også 20min lange "Hamburger Concerto" og storhiten "Hocus Pocus". Thijs Van Leer og Jan Akkerman er de virkelig store stjernene her, med geniale riff og soloer løfter de hele musikken. Leer og Akkerman på henholdsvis Hammond orgel og Gitar er noe du må oppleve hvis du liker progressiv rock.



I dag har gruppen gjennoppstått i nesten orginal form. Med Thjis Van Leer, Pierre Van Der Linden, Bobby Jacobs og Niels Van der Steenhoven. De gjør flere spillejobber i år og har planer om en ny plate etterhvert. Til da så kan du jo sjekke ut "Hamburger Concerto"

Hjemmesiden til Focus
Allmusic link til Plata (med annmeldelse)
Rapidshare link

Tuesday, May 8, 2007

Nickel Creek - Nickel Creek, Why should the Fire Die (2000, 2005)

Definisjonen på en fin kveld her hjemme:
Det er sommer og sola holder på å gå ned over sjøen. Jeg sitter på brygga ved elva og er litt sliten etter å ha brukt dagen på å leke i vannet. På Ipoden surrer en sang av Nickel Creek [Allmusic Link].

Nickel Creek var en sensasjon da de ga ut sitt første album "Nickel Creek" i 2000. Unge, gode og med fantastisk sans for harmoni, musikalitet og følelser. Bluegrass er en generellt vanskelig sjanger å rotfeste seg i. Vanskelig å få publikum og vanskelig å spille. Nickel Creek klarer alt dette med bravour. De er unge og har appell, og som sagt utrolig fine sanger. Arrangemangene er fine og lette, det blir aldri tungt å høre på Nickel Creek. Bandet består av tre ungdommer fra California ved navn; Sean Watkins, Sarah Watkins og Chris Tile. Chris som fra før av hadde god kontakt med Alison Krauss fikk henne til å produsere det selv tittulerte albumet. De fikk gode kritikker og albumet er i min mening et av de beste bluegrass albumene som noen gang er gitt ut. Melankolsk og musikalsk, med perfekt oppbyggning og sammensettning. Albumet ble fulgt opp av "This Side" i 2002, dette også produsert av Alison Krauss, albumet favnet større og bredere, og du kan godt høre innflytelser fra rock, jazz og klassisk. Dette albumet er også dessidert mye mer progressivt og flyter litt bort fra Bluegrassen. I 2005 gikk bandet sammen med Tony Berg og Eric Valentine for å lage platen "Why should The Fire Die". Her har bandet gått nesten bort fra Bluegrass og over til Rock i indielandskap.

Grunnen til at jeg elsker Nickel Creek er enkel, de er så enkle å elske. Ihvertfall hvis du liker melankolske arrangemang og tekster. Mine favoritt sanger er kanskje litt triste, men her kommer en liste:
"The hand Song"
"The House of Tom Bombadil"
"The lighthouse's Tale"
"Jealous of the Moon"
"Tomorrow is A Long Time"
"Out of The Woods"
"Sweet Afton"

Bandet annbefales sterkt til alle som liker bluegrass, folk eller rett og slett fin musikk.

Hjemmesiden til Nickel Creek
Allmusic link til "Nickel Creek" (Med annmeldelse)
Allmusic link til "Why should The Fire Die?" (Med annmeldelse)
Rapidshare link "Nickel Creek"
Rapidshare link "Why should The Fire Die?"

The Band - The Last Waltz (1976)

Et av rockens store band tok en skikkelig avskjed med sine fans med konserten The Last Waltz i 1976. The Band [Allmusic Link] inviterte alle sine venner og tidliger band medlemmer og laget en av verdens beste rocke konserter etter mitt syn. Konserten ble avholdt på Winterland, San Francisco i 1976 og hadde med artister som Joni Mitchell, Eric Clapton, Bob Dylan og Van Morrison.

Konserten spant over alle aspektene til The Band med stort sett alle hitene de hadde hatt pluss noen ekstra. Det at vi atpåtil får oppleve det som dengang var store artister og nå legender i sin livs form er bare en bonus. Hver gang når jeg hører Robbie Robertson gaule ut med sin ru stemme får jeg frysninger. Jeg forstår da at musikk ikke bestandig må være "in tune" eller perfekt for at det skal låte bra. Så lenge det er sjel og mening er det mer enn nok. I sin tid var dette ett av de store bandene ute på turne. På lik linje med The Rolling Stones, The Beatles og mange andre så hadde de stor suksess på konserter. Konserten som skulle markere slutten på en era, slutten på rocken ble en feiring av den samme musikken. Du hører artistene elske å stå på scenen. Konserten blir i dag betraktet av mange som tidenes beste rockekonsert og er utgitt i utrolig mange utgaver. Både i DVD og CD.

Konserten starter forsiktig med "Theme From The Last Waltz" i skikkelig vals takt. Så følger "Up on Cripple Creek" og da er festen allerede skikkelig i gang. Mine favoritter på dette monsteret av en konsert må være;
"Up on Cripple Creek"
"Coyote"
"It Makes no Difference"
"The night They drove old Dixie down"
"The Shape im In"
"Forever Young"
"Helpless"

Her får du store musikkopplevelser i bøtter og spann. Og for min del så er dette kremen av 60 og 70 talls rock. Jeg elsker Bob Dylan her, han er energisk og du hører at han liker å stå på scenen. Jeg elsker Joni Mitchell med sin fantastiske stemme og sårbare Neil Young. Jeg elsker rammelet av et orkester på scena. Og jeg elsker atmosfæren.

Denne konserten er noe du må ha om du liker noen av artistene som står til venstre for denne teksten. Denne konserten er noe du må ha om du i det hele tatt liker rock fra 60-70 talls epoken. Denne konserten er det jeg vil kalle et "must"

Så nå skal jeg sparke av meg sokkene og lene meg tilbake mens jeg nyter rammelet av en konsert, atmosfæren, artistene og den elegante lyden av folk som kan musikk ut i fingertuppene. This is rock and roll!



Hjemmesiden til The Band (Uoffisiell)
Allmusic link til Plata (med annmeldelse)
Wikipedia link (Engelsk)
Rapidshare link cd1
Rapidshare link cd2

Sunday, May 6, 2007

Pat Metheny - Secret Story (1992)

Pat Metheny [Allmusic link] og Lyle Mays satte seg i 1992 ned og skrev klassiske partitur for en knippe låter som lå i skuffen til Pat Metheny. Dette resulterte i Secret Story, som er et kvasi klassisk album med elementer fra jazz og world music.
Sært kan det høres ut, men albumet er fantastisk. Her har Pat Metheny greid å fått med seg to orkester til å legge bakgrunnsspor for jazzimprovisasjonen sin. Her er det mye fint å høre, jeg liker for eksempel "Cathedral in a Suitcase" med sine synth, fiolin og gitar spor så lager den en majestetisk atmosfære akkurat som om det skulle vært en katedral i kofferten min:)


Innhold:
Above The Treetops
Facing West
Cathedral in a Suitcase
Finding and believing
The Longest Summer
Sunlight
Rain River
Always and Forever
See the world
As a flower Blossoms (I am running to You)
Antonia
The Truth will always be
Tell her you Saw me
Not to be forgotten


"Tell her you Saw me", "Always and Forever" og veldig mange andre sanger på dette albumet er perfekt for rolige dager hvor du kan stirre solen i senk over et åpent landskap. Jeg annbefaler dette albumet til de som vil ha rolig stemmningsmusikk og kanskje liker litt klassisk. Selv liker jeg å høre på det på søndager eller på skola om jeg får et rolig øyeblikk der:)

Nok en sterk plate av Pat Metheny som kan trygt annbefales!


Hjemmesiden til Pat Metheny

Allmusic Link til plata (med annmeldelse)
Rapidshare Link

Wednesday, May 2, 2007

Motorpsycho - Phanerorythm (2001)

I 2001 var det mye som skjedde. Noe av det viktigste var kanskje utgivelsen av noe som skulle starte en stor diskusjon i Norsk medium. Motorpsycho [Allmusic Link] har bestandig vært viktig i Norsk rock og etter min mening er de utrolig undervurderte. Derfor var det så bra når de kom med Phanerorythm i 2001. Dette var lett tilgjengelig rock for folket. Alle kun plutselig like Motorpsycho. Grunnen til at jeg sier at de startet en diskusjon var fordi de laget like greit en bølge med softcore rocke band som feks "Euroboys"

Plata starter med den nydelige "Bedrom Eyes" som er skrevet av Sæther. Videre kommer litt mer rocka musikk. Det er to sanger jeg liker å peke ut på dette albumet som står fram som så geniale at det er vanskelig å få sagt det. Det er "When you're Dead" "Landslide" og "Go to California", og nei det er ikke Fleetwood Mac - Landslide:)

"When you're Dead" er forresten skrevet av Gebhardt og hinter kraftig frampå hvilken retning han ville gå videre. Dessverre for oss alle sluttet han et par år senere (2005). Her finner du banjo og fraser som "Everything is great when you're dead, there are people around you and flowers in your bed" litt surealistisk men utrolig fint og søtt. "Go to California" er den låten av disse som har mest trøkk og kanskje stemmning. Helt klart inspirert av 60/70 talls rock fra california med flerstemt sang og blokkfløyte som krydder. Den understreker også den gode komplinja Motorpsycho har. Et godt kjøp nå som vi nærmer oss varmere temperaturer og vi skal sitte ute å sole oss.



Innhold:
Bedroom Eyes
For Free
B.S.
Landslide
Go To California
Painting the Night Unreal
The Slow Phaseout
Blindfolded
When you're Dead